Skip to content

Balanseball inn i ferien

DE FØRSTE 40 ÅRENE AV LIVET MITT TRODDE JEG AT DET GJALDT Å HOLDE BALANSEN.

Det har vært en slags leveregel i det jeg har drevet på med. Balanse og variasjon i hverdagen har jeg lært skal være en slags oppskrift på gode liv. Balanse mellom å være alene og sammen med venner. Balanse mellom hvile og aktivitet, inntrykk og stillhet. Balanse da jeg drev med apparatturn, holde meg symmetrisk og midt på bommen med tyngdepunktet rett plassert. Balanse mellom å være “flink elev” og å gi litt blaffen og gi slippe opp i ungdomstiden. Balanse i kosthold, spise en regnbue hver dag, ikke for mye og ikke for lite. Passe mye arbeid - ta ansvar, men ikke bli overveldet av oppgaver på jobb og samtidig ha tid til familie og venner. Plikter vs. lek, den ordentlige vs. den mer avslappa versjonen av meg. Balanse i foreldrerollen,-  passe fast og bestemt, passe mild og snill. Balanse i parforholdet, gi og ta imot.   

KROPPEN OG TOPPEN

Å holde balansen i kroppen krever at et utall muskler samarbeider med hverandre, med sansene og nervesystemet vårt. Har du prøvd å stå på ett ben mens du lukker øynene? Det er krevende, for øynene hjelper oss vanligvis til å finne et holdepunkt og ro. Og hvis du har drevet med yoga eller andre aktiviteter som utfordrer balansesystemet har du kanskje merket at dagsform, søvn og stressnivå påvirker evnen din til å holde balansen i kroppen. Et fint eksempel på hvordan kroppen og toppen arbeider sammen. I tillegg er det betegnende for hvor komplekst fenomen balanse er. 

Tilbake til leveregelen min. Så ble jeg altså 40 år og kjente mer og mer at det er ganske krevende å holde balansen. Og jeg erkjente at det er tilnærmet umulig å holde balansen i livet også! Det er egentlig mer bal enn balanse i hverdagen. Og hvis målet er å holde balansen, hva vekker det i oss når vi tipper til den ene eller andre siden og mister fotfestet? Har vi ikke fått det til da? Har vi tatt feil valg som har gitt denne ubalansen, ikke fulgt med i timen, mistet kontrollen? Ungdom i dag er ofte svært fornuftige, sunne, flinke og STRESSA. De har lært at det er lurt å leve balanserte liv, men jeg er redd at akkurat det det kan bli enda en ting de skal mestre. Og hva med store overganger i livet, kriser, helseutfordringer og sorg? Er det ikke meningen at vi skal dyttes ut av balanse da heller? 

EKVILIBRIUM OG SYMMETRI

Naturen er full av eksempler på at balanse er en slags ultimat tilstand. Har du hørt om ekvilibrium? Det er et fint ord for likevekt. Naturen søker stadig mot likevekt. Mennesket tiltrekkes av symmetri. Å være et balansert menneske høres også veldig fint ut, og i alle fall bedre enn å være et ustabilt menneske? Klart vi vil være det, eller? Men hva er det egentlig som får meg til å føle glede og velvære? Er det å stadig være i komfortsonen, der alt er enkelt og lite utfordrende? Er det ikke nettopp å bli dyttet ut av komfortsonen, for så å finne igjen balansen som er så givende? Hva var det som tiltalte meg med turn da jeg var liten? Det var kanskje å øve, øve, øve og så plutselig mestre noe som tidligere hadde kjentes umulig. Å slå hjul på bommen var jo gøy, fordi jeg så ofte mistet balansen og falt. Og når øvelsen lyktes kjentes det både spennende og rolig ut inni meg på en gang. Den samme følelsen av å gjenvinne balanse oppstår når jeg lager mat og smakene plutselig harmonerer. Søtt, salt, kanskje litt bittert og surt - jeg finner stor glede i å lete etter balansen i smakene. Og på skiturer, gleden (og av og til frykten) når balansen blir utfordret i nedoverbakkene og jeg klarer å hente meg inn igjen. Hva skaper god musikk? For meg er det ofte dynamikken og av og til variasjonen mellom det vakre og det uflidde uttrykket. Hvilke situasjoner trives du i, hvordan kan du merke at balansen utfordres og gjenvinnes? 

Ps: det må forresten nevnes at biologene snakker om at ekvilibrium (likevekt) i naturen, etterfølges av et disekvilibrium (ubalanse) og til slutt opprettes en ny og annerledes likevekt. Slik skapes kanskje nettopp utvikling? 

Jeg har fått en ny leveregel. Jeg gir meg selv anledning til å være ute av balanse, men øver på å legge merke til når det skjer. Det er ok, der er meningen at vi skal havne litt utpå glattisen og bale litt. Etterpå er jobben min å justere slik at jeg kan komme opp på bommen igjen og ha nye øyeblikk av balanse. Rytmen av balanse, ubalanse, på vei til å gjenvinne balanse og å ha det litt gøy med å miste taket igjen liker jeg godt. Kanskje finne en ny type likevekt. Dette har jeg lyst å lære videre til de barna jeg møter i sommer og videre i livet.

 

Sommerhilsen fra Karoline

Blog comments