Jul minus-1
Publisert 9. desember 2024
Artikkel av Ungdomsambassadør, Aurora Incoronato (15)
For mange er julen den beste tiden på året. Det er en tid for glede, samhold og tradisjoner som bringer familien tettere sammen. Men noen ganger er det annerledes. For enkelte kan julen bli en vond påminnelse om at ting ikke lenger er som før. Når vi mister noen som har vært en viktig del av livet vårt, kan den første julen uten dem være spesielt vanskelig. Det er ikke bare en tid for lys og varme – det er også en tid som forsterker savnet.

Å gå inn i desember uten en vi elsker kan føles som å gå inn i en skygge. Det er som om høytiden, som pleide å være fylt med latter, nå er fylt med stillhet. Det kan føles tungt å henge opp julepynt, sette seg ved middagsbordet eller høre på de gamle julesangene. Alle disse små tingene, som før var hyggelige, kan plutselig bli påminnelser om alt vi har mistet.
Savnet rundt bordet
Julen er en høytid som kan bestå av faste tradisjoner. Vi dekker bordet på samme måte hvert år, lager de samme rettene, og har de samme ritualene. Disse tradisjonene skaper trygghet, men de kan også gjøre savnet enda tydeligere. En tom stol rundt bordet kan føles som et åpent sår. Stillheten der det pleide å være historier eller latter kan bli overveldende.
Det er ikke lett å forholde seg til dette tomrommet, men for mange hjelper det å inkludere minnene om personen i feiringen. Kanskje man tenner et lys til deres ære, lager en favorittrett de elsket, eller bare tar seg tid til å snakke om dem. Noen velger til og med å sette frem en stol som en symbolsk gest, for å vise at personen fortsatt er en del av familien, selv om de ikke er fysisk til stede.
Å dele minner om den som er borte, kan gi trøst. Det å le sammen over morsomme historier eller snakke om hva de betydde for oss, kan gjøre savnet lettere å bære. På den måten blir tomrommet ikke bare et symbol på tap, men også et symbol på kjærligheten vi fortsatt føler.
Når julen føles annerledes
Det finnes ingen fasit for hvordan man skal håndtere sorg i julen. Noen synes det er best å opprettholde alle tradisjonene akkurat som før, mens andre velger å gjøre ting helt annerledes. Begge deler er greit. For noen kan det gi trøst å holde fast på de vanlige rutinene, mens andre kan synes det blir for mye.
Kanskje flytter man feiringen til et nytt sted, feirer sammen med venner i stedet for familie, eller velger å gjøre noe helt nytt. For noen kan det til og med være godt å ta avstand fra hele feiringen, bare for å gi seg selv tid til å puste. Det viktigste er å finne en måte som fungerer for akkurat deg og din familie.
Det er også viktig å huske at det er lov til å føle på sorg, selv i julen. Mange føler et press til å være glade og «julestemte», men det er ikke alltid mulig. Julen har en måte å forsterke alle følelser på – både de gode og de vonde. Det er greit å være trist, og det er greit å savne.
Små steg mot noe nytt
Selv om julen kanskje aldri blir helt den samme, er det mulig å finne nye måter å gjøre den meningsfull på. Kanskje minnene om den som er borte kan inspirere til noe positivt. Man kan donere til en veldedig sak som betydde noe for dem, invitere noen som ellers ville vært alene, eller gjøre noe som personen ville satt pris på.
For eksempel kan man starte en ny tradisjon som handler om å gi tilbake. Det kan være alt fra å lage mat til noen som trenger det, til å ta en tur til et sted som betydde noe spesielt for personen man savner. På denne måten kan savnet bli til noe som føles meningsfylt, og høytiden kan bli en tid for refleksjon og takknemlighet.
Å gi plass til følelser
Det viktigste er å gi seg selv lov til å føle det man føler. Det er ingen «riktig» måte å sørge på, og det er heller ingen tidsfrist for når ting skal føles lettere. Savnet kan være stort, men det betyr også at kjærligheten var stor. Det er en påminnelse om at den vi mistet, fortsatt lever videre i minnene våre.
Å kjenne på både glede og sorg samtidig kan føles rart, men det er også en del av det å være menneske. Det er lov å smile og le, selv om man savner. Det er også lov å trekke seg tilbake når det blir for mye. Julen kan være både vond og vakker på samme tid, og det er helt greit.
En tid for ettertanke
Selv om savnet kan være tungt, kan julen også gi oss tid til å reflektere. Det er en tid for å minnes, men også en tid for å være takknemlige for de som fortsatt er her. Kanskje kan vi bruke høytiden til å styrke båndene vi har til de som står oss nær, og til å skape nye minner som vi kan ta med oss videre.
Det vil aldri bli helt som før, men det betyr ikke at det ikke kan bli fint på en ny måte.
Vi bærer med oss kjærligheten til de vi har mistet, og den kjærligheten kan gi oss styrke til å gå videre – både i julen og ellers i livet.
Julen handler ikke bare om glede og varme. Den handler også om å finne lys i mørket, om å kjenne på både savn og takknemlighet, og om å la minnene gi oss en følelse av nærhet, selv når noen vi elsker ikke lenger er her.