Jeg skulle bli 20 år før jeg skjønte at det var greit å feile

– Tenk om jeg faller og ikke får det til?

– Det er så flaut om jeg er den eneste i klassen som ikke klarer det!

– Turn er jo absolutt ikke noe for meg!

– Ingen kommer til å like meg om jeg ikke får det til!

Da det var min tur sprang jeg ut i garderoben og gjemte meg. Ikke nødvendigvis fordi det å hoppe over bukken var skummelt, men fordi jeg var redd for hva andre skulle synes om meg om jeg ikke fikk det til. Jeg var redd for å feile.

Så lenge jeg kan huske har det alltid vært så viktig for meg å være flink. Som liten fikk jeg ofte høre utsagn som «Å, så flink du var på prøven!» og «Så flink du var i håndballkampen». Jeg ble fortalt at jeg var så flink, noe som fikk meg til å føle at prestasjonene mine utgjorde min verdi som menneske. Jeg tenkte at det å være flink innebar det å ikke gjøre feil. At jeg måtte være flink for å være bra.

Å feile er en naturlig del av læring og mestring

Det er også mange ganger jeg har kjent på samme følelsen som den gangen i gymsalen på ungdomsskolen. Frykten for å feile. Frykten for hva andre skal si om det ikke går som planlagt. Det tror jeg mange av oss kan kjenne seg igjen i. Mange av oss våger ikke å prøve en gang fordi frykten for å feile er så stor. Er ikke det litt trist, da?

Har du noen gang sett et barn som skal lære seg å gå? De faller gang etter gang, men de fortsetter å reise seg før de til slutt klarer å gå steg for steg. De feiler om igjen og om igjen - men de gir seg ikke. Tenk om de bare skulle ha satt seg ned igjen og tenkt «Nei vet du hva, jeg gidder ikke dette her, jeg holder meg bare til å krabbe!». Vi trenger å gjøre feil og trene for å mestre noe. Å feile er en naturlig del av læring og mestring. Det er en del av utviklingen vår.

3 spørsmål i samtalen med barna

I boken Feiling av Siri Abrahamsen lærer vi om viktigheten av det å heie på hverandre og hjelpe hverandre til å være modigere. Jeg synes boken passer like godt for barn som for voksne. Det er ofte jeg selv må ta frem boken om jeg trenger å minnet på at det er greit og ikke minst viktig å feile.

I Feiling finner du flere tips til hvordan en kan snakke med barna om det å feile. Her er noen av spørsmålene jeg liker veldig godt som du finner i boken:

• Hvordan føles det å gjøre feil?
• Hvordan kan vi støtte de rundt oss når de gjør feil?
• Hva betyr det å være modig?

Hvordan kan vi heie på hverandre?

Det å gi seg selv og andre rom for å feile er noe som er viktig for alle mennesker - om det er en 6-åring som skal lære seg å sykle for første gang eller en 60-åring som for første gang skal lære seg å surfe. Vi trenger å være rause mot oss selv og andre i læringsprosessen. Hva om vi heller kan si «Jeg så at du virkelig prøvde, og det var skikkelig modig gjort» fremfor «Du var så flink». Vi trenger å heie på hverandre og støtte hverandre slik at vi våger å feile og prøve igjen. Det er slik vi vokser.

Tenk på alt vi kan få til om vi heier på hverandre - også når vi gjør feil. Tenk på alt vi kan skape, lære og oppdage om vi ikke er så redde for å dumme oss ut. Lurer på hvordan verden hadde sett ut da?