Faglig fundament, verdier og visjon

Det teoretiske grunnlaget for Gledingskole

1. Tilknytningspsykologiens teori og forskning

Relasjonens betydning for tilhørighet, læring og helse

Tilknytningsteori har vist oss at barn er helt avhengige av nære relasjoner til trygge voksne, der den voksne ser og forstår barnets behov. Trygghet og tilhørighet er nødvendige betingelser for å kunne ha en god utvikling emosjonelt, sosialt og når det gjelder læring. Det er Bowlby som har lært oss viktigheten av tilknytning, og Circle of Security-tradisjonen har konkretisert hvordan vi kan jobbe for å fremme trygg tilknytning mellom voksne og barn.

Tilknytningspsykologien har et positivt og prososialt grunnsyn, det vil bl.a. si at en antar at barn hadde oppført seg såkalt «godt» dersom de har muligheter og ferdighetene til det. Derfor er det voksne sin oppgave å skape trygge relasjoner, vise vei - gi barnet mulighet til å forstå hva som er gode valg og hensiktsmessig atferd. Husk! Tillit til person gir tillit til informasjon.

Her er noen eksempler på nyere litteratur fra tilknytningspsykologien, som også gir oss anvendt kunnskap som er nyttig i Gleding:

• Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad (2013): Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget.
• Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad (2016): Se eleven innenfra. Relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. Oslo: Gyldendal Akademisk.
• Guro Øiestad (2011): Selvfølelsen hos barn og unge. Oslo: Gyldendal.

2. Nevrobiologisk forskning om emosjonsregulering og mestring av stress

Daniel Siegel har lært oss hvordan hjerne og sinn utvikles gjennom sosiale relasjoner. Hans teoretiske bidrag blir ofte omtalt som interpersonlig nevrobiologi. Denne kunnskapen påvirker det vi i dag vet om hva barn trenger av sine omsorgsgivere og om hvordan vi kan fremme utviklingen av empati, mentalisering og god psykisk helse. Siegel har også gitt kunnskap om hvordan vi kan forstå stressmestring og øve på å håndtere stress. Modellen hans som kalles «Toleransevinduet» er en viktig modell som Gleding ofte refererer til. Denne tradisjonen holder oppe fokuset på at utvikling alltid er mulig.

• Daniel Siegel (2012):The Developing Mind: How Relationships and the Brain Interact to Shape Who We are. The Guilford Press; Second edition.
• Daniel Siegel (2003): Parenting from the Inside Out. How a deeper self-understanding can help you raise children who thrive. New York: Tarcher perigee.

3. Følelsesbevissthet og emosjonsfokusert tilnærming

Vi har lært mye av den emosjonsfokuserte tilnærmingen. Hovedpoenget deres er kanskje at følelsene våre er der av en grunn, de er som en veiviser til behovene våre. Hvordan vi forholder oss til følelsene våre preges i stor grad av hvordan vi er møtt på følelser som barn. Den gode nyheten er at vi alltid kan utvikle oss og få et bedre forhold til følelsene våre.

Mye av kunnskapsgrunnlaget på disse tema kommer fra John M. Gottman og Leslie Greenberg. Referansene nedenfor her gir en norsk innføring og oversikt over denne tradisjonens hovedprinsipper og hvordan det kan anvendes i praksis med voksne, barn og familier.

• Stiegler, Sinding & Greenberg (2018): Klok på følelser. Det følelsene prøver å fortelle deg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
• Vassbø Hagen, Austbø, Hjelmseth & Dolhanty (2019): Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre. En lærebok for terapeuter og veiledere. Oslo: Gyldendal.

4. Kognitiv atferdsteori

Rammeverk for å forstå sammenheng mellom tanker, følelser og handlinger. Denne tradisjonen har lært oss basiskunnskap om hvordan menneskelige reaksjoner omfatter både tanke- følelse og handlingsplanet. Kognitiv atferdsterapi (KAT) har spesielt fine og anvendbare modeller når det gjelder mestring av nervøsitet og redsel, eller mer spesifikt der hvor disse følelsene er brysomme i et barns hverdag. Forskning har vist at for å få bukt med angst bør et element av eksponering være tilstede i behandlingen. Dette har KAT tatt høyde for. Et eksempel på et kjent norskutviklet verktøy som stammer fra denne tradisjonen er Psykologisk førstehjelp, eller kanskje mer kjent som “røde og grønne tanker.” I Gleding er vi opptatt av at barn og unge ikke skal måtte lære seg verktøy, for så å skulle håndtere følelsene på egenhånd. Når vi bruker teknikker fra KAT, tenker vi derfor at trygge voksne skal være påkoblet prosessen hos barnet. Alle følelser er nyttige, ingen følelser er primært “negative.” Å være redd er normalt, og vi er skeptiske til å sykeliggjøre dette. Noen ganger kan det likevel bli “falsk alarm” alt for ofte slik at barn kjenner frykt i situasjoner som egentlig ikke er farlige. Da kan de trenge hjelp til å skru ned lyden på alarmen (tåle ubehaget). Psykologisk førstehjelp er et nyttig verktøy i slike situasjoner. Vi får av og til spørsmålet om hva som skiller Gleding og Gledingskole fra Psykologisk førstehjelp. Gleding gir et rammeverk for kultur og utvikling av de allmennmenneskelige egenskapene som emosjonsregulering, empati, selvfølelse og inkludering. Som vi har vist ovenfor er synet på følelser, behov og relasjoner i tråd med tilknytningspsykologi og emosjonsfokuserte tilnærminger. Våre verktøy er universelle (for alle), og ikke nødvendigvis der hvor vansker har oppstått. Psykologisk førstehjelp er mer et verktøy hvor en fokuserer på følelser eller situasjoner som skaper bry for barnet, og da i en ramme av kognitiv atferdsterapi.

5. Veksttankesett: Synet på læring og utvikling

I sosialpsykologien har man vært opptatt av betydningen av personens tro på egen mestringsevne. Bandura (1986) kalte dette Self-efficacy. I nyere tid har Carol Dweck satt begrepet “veksttankesett” på kartet og dette er en viktig inspirasjon for Gleding og våre produkter. Vi kan også snakke om et åpent versus låst tankesett. Kulturen vår (individualistisk kultur) har en tendens til å fronte låst tankesett, der vi tror på at de medfødte disposisjoner, egenskaper og evt. talenter har stor betydning for hva vi kan få til i livet. Eksempler: “du er så smart, du har virkelig en gave når det gjelder.., du har talent for..” I motsetning til dette vil et åpent tankesett mer forstå verden ut i fra at man har egenskaper som kan endres og utvikles. Det blir da ikke det medfødte (og statisk) som betyr noe, men mer hvordan man utvikler seg gjennom innsats, feiling og øving. Et åpent tankesett, eller veksttankesett, viser seg å gi en mer robust selvfølelse og også bedre forutsetninger for læring!

6. Positiv psykologi

Positiv psykologi er en nyere retning i psykologien der oppmerksomheten rettes mot psykologisk helse og velvære, snarere enn mot psykisk lidelse og behandling. Begreper som lykke, livskvalitet, mestring, optimisme og resiliens står sentralt. Martin Seligman står sentralt her, og hvis du vil lese mer om Perma+- modellen, er lenken her et fint sted å starte:

https://positivepsychology.com/perma-model/

7. Transaksjonsmodell

Modellen har sitt teoretiske utgangspunkt fra Sameroff og Chandler (1975), som med et dynamisk perspektiv beskriver hvordan barn og miljø påvirker hverandre gjensidig over tid. Barnets iboende egenskaper og uttrykk påvirker dets omsorgsgivere og måten de møter barnet på. Den voksnes disposisjoner påvirker også barnet. Slik vil det skje en mengde transaksjoner frem og tilbake mellom omsorgsgivere og barnet. Sameroff kaller det en evig runddans. Og etter hvert som barnet blir eldre vil både skole, venner og samfunnet for øvrig inngå i denne runddansen. Vi kan derfor ikke kun konsentrere oss om foreldre-barn når vi vil styrke sosial og emosjonell utvikling, vi må ha med de andre aktørene i tillegg. Vi tar i bruk landsbymodellen, “it takes a village.”

Illustrasjon fra Sameroff (2009).

E - environment, C - constitution (barnet)

• Sameroff, A. (2009). The transactional model of development. Washington, DC: American Psychological Association.

8. Systemisk tenkning

Til slutt; den systemiske tenkningen vår gjennomsyrer arbeidet i Gleding. Vi må tenke helhet når vi skal bygge kultur, involvere lokalsamfunnet og de ulike arenaer vi lever livene våre i. Vi mener at vi ikke kan skape en mer empatisk verden uten å involvere lokalsamfunn. Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell er nyttig for å forklare hvordan miljøfaktorene fra storsamfunnet og inn til individets nære kontekst i hverdagen, henger sammen og påvirker hverandre gjennom samspill mellom individ og miljø. Modellen er velbrukt i pensum fra samfunnsvitenskap og sosiale fag, og kan kanskje virke litt selvsagt og utdatert. Vi mener den er høyst aktuell fortsatt.