FN har estimert psykiske lidelser som angst og depresjon til å være den mest dominerende sykdommen innen 2030.( Mental Health and Development | United Nations Enable) Estimatene kom før pandemien hvor vi vet at psykiske lidelser ble tredoblet. Samtidig skal vi nå noen svært ambisiøse bærekraftsmål – hvordan skal vi få til det – om vi ikke klarer å ta vare på vår egen bærekraft engang?
Vi snakker mye om å snakke mer sammen. Det er et verktøy for å komme nærmere hverandre. Vi vet jo at åpenhet er med å normalisere og dermed redusere vår opplevelse av skam, det å føle seg feil. Når vi vet at mange føler det likt, blir vi mindre alene. Det å dele vonde følelser med andre som tar i mot på en god måte kan også redusere smerten i å sitte med følelsene alene. Samme gjelder å dele gledene med noen – kan gjøre at delt glede faktisk blir dobbel glede.
Men jeg mener vi må løfte blikket enda høyere og bredere – vi må se utover individene og se på oss som et levende fellesskap. Hvordan prioriterer vi tiden vår og ressursene våre? Hvilke fremtidsutsikter gir vi ungdommen? Hvor mye kvalitetstid har vi sammen med dem vi er glad i? Er det best for barna våre å begynne i barnehagen før de kan gå og snakke? Er det best for 5-6 åringer å sitte stille på en stol mange timer til dagen? Er det nyttig å bruke så mye tid på skjerm som vi gjør i dag?
Hvor ofte ser vi mulighet til å hjelpe hverandre, til å bry naboen og hilse på den nye familien oppi gata? Hvor ofte møter barna våre andre voksne de kan bli kjent med enn sin egen nærmeste familie? Hvor mye mening opplever både store og små i hverdagen?
Vi kan godt fortsette å spre kunnskap og snakke om psykisk helse. Men hvis vi virkelig vil se økt livsglede, folkehelse og bærekraft er jeg helt sikker på at vi må gjøre mer av det som forskning viser at påvirker livene våre på best mulig måte:
- Vi må bevege oss mer (fysisk og psykisk helse henger sammen)
- Vi må spise skikkelig mat som gir kroppen næring
- Vi må sove godt
- Vi må være sammen med mennesker som vil oss vel
- Vi må få bety noe for noen
- Vi må få bruke sansene våre og kjenne på takknemlighet for øyeblikket her og nå
- Vi må få lære og utvikle oss – innen noe som vi er engasjerte i og som gir oss en god balanse mellom mestring og utfordring.
Jeg blir ikke sterkere av å lese om trening. Jeg må faktisk løfte de vektene. Vi får ikke økt livskvalitet av å lese om det – vi må faktisk prioritere å gjøre mer av det som gjør oss godt. Da må vi skape et samfunn som forsterker det gode, som gir rom for å fylle dagene med gleding.
Psykisk helse handler ikke bare om å unngå psykiske lidelser, det handler om å skape meningsfulle liv hvor vi opplever mestring, har frihet til å velge, tilstedeværelse, utvikling, mening og tilhørighet. Og vi kan begynne nå; løft blikket fra skjermen, si hei og smil til dem rundt deg, inviter en ny venn på middag og gjør noe som gir deg glede.
